Den moderne striden om navnet Påske, når det brukes i forbindelse med feiring av Jesu Oppstandelse, er interessant, for å si det mildt. Striden synes å ha blomstret i begynnelsen av det tjuende århundre, og har forårsaket mange forstyrrelser gjennom årene. Å undersøke dette spørsmålet er viktig for mange Kristne som ikke ønsker å blande tilbedelse av falske guder med sine tilbedelsen av den eneste sanne Gud.
Som nevnt i forrige artikkel, dato for Påsken har blitt hevdet å følge hedenske høytider., Imidlertid er denne påstanden faller flatt når undersøkte mot oppføring av historien. Navn og symboler som brukes i feiringen av Oppstandelsen har møtt lignende krav, og vi skal undersøke disse med den samme grundighet.
Krav av Hedensk Opprinnelse
Ifølge ulike kilder, navnet Påsken har sin opprinnelse med en gudinne av den Anglo-Sakserne som heter Eostre (også Estre, Estara, Eastre, Ostara, og lignende stavemåter i forskjellige kilder). Det antas at hun er gudinnen for morgengry og ble dyrket i våren med hedninger i Nord-Europa og de Britiske Øyer., I De To Babylons, Alexander Hislop hevdet Eostre er faktisk et navn som er utledet fra det Babylonske gudinnen Astarte. Hislop utvidet denne forbindelse å inkludere gudinner fra hele verden: Ishtar, Ashtoreth, Venus, og andre. Faktisk, Hislop hevdet at alle systemer av guder og gudinner finne sin opprinnelse med Nimrod og hans kone Semiramis på Tårnet i Babel. Dermed, hver primære gud er en figur av Nimrod, og hver primære gudinnen er en figur av Semiramis.,
Tilsvarende krav er laget av Ralph Woodrow i hans 1966 bok Babylon Mystery Religion, men Woodrow hvilte tungt på Hislop ‘ s arbeid for å støtte sine krav. Avhandlingen av hver av disse bøkene er å koble den moderne praksis av den Romersk-Katolske Kirke til avgudsdyrkende tilbedelse av ulike guder. Mens mange av påstandene i bøkene er gode, tilkobling av Eostre til disse andre gudinner er tynn i beste fall.
For de som har brukt Woodrow tidlige arbeid, vær oppmerksom på at han har endret sin posisjon på mange av konklusjonene i boken., Woodrow har sluttet å sirkulere hans tidlige arbeider, og erstattet det med en oppdatert tittel Babylon-Tilkobling? For å demonstrere noen av de falske slutninger om hedenske tilkoblinger som er foreslått av Hislop, Woodrow forklarer:
Ved hjelp av denne metoden, vil man kunne ta nesten hva som helst og gjøre det samme—selv «golden arches» på McDonald ‘ s! The Encyclopedia Americana (artikkelen: «Bue») sier at bruk av buer ble kjent i Babylon så tidlig som i 2020 B. C. Siden Babylon ble kalt «den gylne byen» (Isa. 14:4), kan det være noen tvil om opprinnelsen av golden arches?, Så dumt som dette er, er dette den type bevis som har fått tilbud om og om igjen om hedensk opprinnelse.1
Hislop ‘ s logikk blir uforståelig i steder, og han har gjort fundamentale feil som viser hans tenkning for å være falske. For eksempel, hevdet han på en fonetisk grunnlag av at Eostre fra Sachsen må være den samme som Astarte, Ishtar, og Ashtoreth. Dette er et steg for å vurdere deres relasjoner basert på lyden av navnene alene. Vi kan finne mange eksempler på ord som høres samme i ulike språk, men dele ingen felles rot eller mening., Hislop har forsøkt å gjøre andre forbindelser, men de er lite overbevisende og ikke ta hensyn til den tid disse gudinnene ble tilbedt, eller betydningen av forvirring av språk på Babel. Han har også unnlatt å vurdere forholdet mellom engelsk og tysk ord som brukes i dag.
Det er fortsatt bare en skriftlig opptegnelse av en gudinne som kan være koblet til Eostre av Sakserne. Kirken lærd Bede,2 som bodde i dagens England fra AD 673-735, innspilt navn på flere av gudinner tilbedt av tidlig Sakserne., Han identifiserte Eostre som en som høytidene ble feiret i måneden gitt henne navn.
Eosturmanath har et navn som nå er oversatt til «Paschal måned,» og som ble en gang kalt etter en gudinne av deres heter Eostre, i hvis ære høytidene ble feiret i den måneden. Nå er de betegner som Paschal sesong av hennes navn, kaller gleden av den nye rite av hevdvunne navnet på den gamle pakta.3
bedas beskrivelse var foreløpig bekreftet i det nittende århundre av Jacob Grimm., Grimm var en lingvist av høyeste kaliber som studerte og bevart historie, språk og tradisjoner i de Germanske folkene, også kalt Germania i eldre litteratur. Dette vil omfatte Frankerne, Saksere, Vinkler, Slavere, Vandaler, Goterne, og andre. Disse gruppene ville ha delt et felles språk familie, og Grimm spores tilkoblinger blant mange av sine guder og gudinner i hans skrifter. Bede er diskutert i arbeidet Tyske Mytologi, utgitt første gang i 1835.
De to gudinner, som Beda (De temporum ratione cap., 13) siterer veldig kort, uten noen beskrivelse, bare for å forklare måneder som er oppkalt etter dem, er Hrede og Eâstre, Mars tar sin Saxon navn fra den første, og April fra den andre. Det ville være ukritisk til salen dette far i kirken, som overalt holder heathenism på avstand, og forteller oss mindre av det enn det han vet, med oppfinnelsen av disse gudinnene.
Vi Tyskere til denne dag kaller April ostermonat, og ostarmânoth er funnet så tidlig som Eginhart ()., Den store kristne høytiden, som vanligvis faller i April eller slutten av Mars, bjørner i de eldste fortsatt er navnet ôstarâ; det er for det meste funnet i flertall, fordi to dager (ôstartagâ, aostortagâ, Diut. 1, 266) ble holdt i Påsken. Dette Ostrâ, som Eâstre, må i de hedenske religion har merket et høyere vesen, som tilber var så godt forankret, at den kristne lærere tolerert navnet, og brukt den til en av sine egne flotteste merkedager., Alle landene som grenser på oss har beholdt den Bibelske «pascha;» selv Ulphilas skriver paska, ikke østerriksk, selv om han må ha kjent guds ord, og den Norrøne tungen også har importert sin paskir, Swed pask, Dan paaske. Adv. ôstar uttrykker bevegelse mot den stigende solen (Gram. 3, 205), likeledes austr, og sannsynligvis en eástor og Goth áustr.,4 (Kursiv i original)
Noen forskere har kalt Eostre en oppfinnelse av Bede og over tilkoblinger, men en bekreftelse av Grimm-kan ikke være lett i vanry; heller ikke kvaliteten på bedas andre arbeider føre til at vi ikke tror på ham. Grimm etablert en klar sammenheng mellom den Anglo-Saksiske Eâstre og den tyske Ostrâ. Tilsvarende forbindelser er funnet i etymologies som beskriver opprinnelsen til Påske fra mange kilder. Ester og oster, tidlig på engelsk og tysk ord, som begge har sin rot i aus, noe som betyr at øst, glans, og dawn i ulike former.,5 Disse navnene kan ha utviklet seg uavhengig av navnet på gudinnen som en referanse til Påske festivaler, eller de kan ha vært knyttet til navnet hennes på noen måte.
Kan Det Være en Annen Opprinnelsen til Navnet Påsken?
i Motsetning til noe som tyder på en tilkobling til en Angelsaksiske gudinnen, noen har foreslått Påsken finner sin rot i det tyske ordet for oppstandelsen—auferstehung. I en fotnote til sin oversettelse av verk av Eusebius, Christian F., Skål forsvarte bruken av ordet Påske:
Vår engelske ordet Påske, lykkelig, i lyd og følelse, nesten tilsvarer hebraisk , som er en oversettelse. Exod. Xii. 27. Den greske pascha, dannet fra hebraisk, er navnet på den Jødiske høytiden, brukes alltid i den opprinnelige kirke til å utpeke høytiden for Herrens oppstandelse, som fant sted på den tiden av påsken. Våre ordet Påske er av Saxon opprinnelse, og på nøyaktig samme import med sin tyske cognate Ostern., Sistnevnte er avledet fra den gamle Tyske form av auferstehn, Auferstehung, jeg. e. oppstandelsen. Navnet Påsken er utvilsomt å foretrekke å pascha eller påske, men det siste var primitive navn.6
Nick Negative argumenterte langs disse linjer til å foreslå at opprinnelsen til Påske i engelsk kommer fra tysk:
Fordi engelsk Anglo/Saxon språk som opprinnelig stammer fra Germansk, det er mange likheter mellom tysk og engelsk. Mange engelske forfattere har referert til det tyske språket som «morsmål!,»Det engelske ordet Påske er av tysk/Saxon opprinnelse og ikke Babylonske som Alexander Hislop feilaktig hevdet. Den tyske tilsvarende er Oster. Oster (Ostern å være den moderne dagen tilsvarende) er knyttet til Ost som betyr at den stigende solen, eller bare på engelsk, øst. Oster kommer fra den gamle Tyske form av auferstehen / auferstehung, noe som betyr oppstandelse, som i eldre Tyske form kommer fra to ord, Ester mening først, og stehen betyr å stå. Disse to ordene kombineres for å danne erstehen som er en gammel tysk form av auferstehen, den moderne tyske ordet for oppstandelsen.,7 (Kursiv i original)
I hebraisk, Påske er Pesach. Den greske formen er rett og slett en transliteration8 og tar form Pascha. Nesten alle språk du se til Påske, enten som en omskrevne form av pascha eller bruk oppstandelse i navnet. Engelsk og tysk skiller seg ut i sin bruk av Påsken (Ostern) til å referere til feiring av Oppstandelsen.,r>
Vi bør også vurdere de tidlige oversettelser av tyske og engelske forskere i denne undersøkelsen., John Wycliffe var den tidligste translator for å publisere en komplett Nye Testamente i engelsk (1382), selv om han gjorde sin oversettelse fra den latinske Vulgate. Wycliffe omskrevne ordet pascha å pask, heller enn å oversette det. Når Martin Luther oversatte Bibelen til tysk (Nye Testamente i 1522), valgte han ordet Oster for å referere til Påske referanser før og etter Oppstandelsen.
William Tyndale oversatte Bibelen til engelsk, fra gresk og hebraisk. Hans Nye Testamente (1525) bruker ordet ester å referere til Påske., Faktisk, vi skylder våre engelske ordet Påske til Tyndale. Når oversette det Gamle Testamente (1530), han innførte begrepet for å beskrive hvordan Herren ville «gå over» husene merket med blod av lam (andre Mosebok 12). Bruk av ester ble beholdt i 1534 revisjon av det Nye Testamentet, og det var ikke før senere at det var kjent som Påske, å legge til. Luther og Tyndale var de første til å bruke en oversettelse av pascha snarere enn en translitterasjon.,9
følgende sammenligninger av de tidlige oversettelser av Wycliffe, Luther, Tyndale og oversettere av 1611 King James Version (KJV), som viste at håndtering av pascha.
Lukas 2:41—Denne passasjen viser til en Påske festival før Oppstandelsen, ved hjelp av pascha (πάσχα).
Wycliffe—Og hans fadir og modir wenten em yeer i Jerusalem, i solempne dai av pask.
Luther—Und seine Eltern gingen alle Jahre gen Jerusalem auf das Osterfest.,
Tyndale—Og hans far og mor gikk til Hierusalem hver yeare på feeste av ester.
NBK—Nå er hans foreldre gikk til Jerusalem hvert år på det påske.
Apostlenes gjerninger 12:4—Denne passasjen viser til en Påske festival etter Oppstandelsen, ved hjelp av pascha (πάσχα).
Wycliffe—Og whanne han hadde cauyte Petre, han sente hym i å prisoun, og bitook å foure quaternyouns av knyytis, for å kepe hym, og wolde aftir pask bringe hym tilbake til puple.,
Luther—Da er ihn nonne griff, legte er ihn ins Gefängnis und überantwortete ihn vier Råtten, je von vier Kriegsknechten, ihn zu bewahren, und gedachte, ihn nach Oster dem Volk vorzustellen.
Tyndale—Og da han hadde grepet ham, han satte ham i preson og delyvered ham .iiii. quaternios av soudiers å være kepte entendynge etter ester å brynge ham ut til folket.
NBK—Og når han hadde pågrepet ham, satte han ham i fengsel, og leverte ham til fire kvaternioner av soldater for å holde ham; som etter Påske for å bringe ham ut til folket.,
1. Korinterbrev 5:7—disse versene henviser til Kristus som den oppofrende Påskelammet, ved hjelp av pascha (πάσχα).
Wycliffe— . . . For Crist offrid er oure pask.
Luther— . . . Denn wir haben auch ein Osterlamm, das ist Kristus, für uns geopfert.
Tyndale— . . . For Kristus oure esterlambe er tilbudt for oss.
NBK— . . . For Kristus vår påske er ofret for oss.,
Det ville virke fra den oversettelser av Luther og Tyndale at ved 1500, ordet oster/ester bare referert til Påske fest og hadde ingen tilknytning til den hedenske gudinnen Eostre. Selv om ordet hadde en opprinnelse i hennes navn, bruk hadde endret i en slik grad at Luther var komfortabel med henvisning til Kristus som Osterlamm. På den annen side, Cruse Oppstandelse etymologi er også i overensstemmelse med denne passasjen, og Luther referert til Kristus som «Oppstandelsen lam.»På samme måte, Tyndale var komfortabel med henvisning til Kristus som esterlambe.,
for Å foreslå disse menn som trodde på sin Frelser i form av ofret av en hedenske gudinnen er ganske absurd i lys av deres skrifter og oversettelser fra andre deler av Skriften. Selv oversettere av NBK, som støttet seg tungt på Tyndale arbeid, valgte å bruke Påsken i post-Oppstandelse sammenheng med Apostlenes gjerninger 12:4. Ved å bruke et ord som betyr oppstandelsen ville ikke gi mening å beskrive Påske festivaler før Kristi Oppstandelse. Men Luther fortsatt brukes oster konsekvent i sin Nye Testamente.,
Kan Betydningen av Påsken Har Endret seg gjennom Århundrene?
Det må ikke glemmes at betydningen av ord endres over tid. Dette kan påvises ved en rekke eksempler. Imidlertid, selv om navnet vi bruker for å referere til Kristi Oppstandelse var koblet til en gudinne rundt 1.400 år siden, er det ikke bærer at forbindelse i dag. En analogi kan være trukket til vår nåværende kalender-systemet. Vi bruker begrepet søndag for å se den dagen da Kristus stod opp fra de døde med noen hint av å bruke tilbedelse av solen eller dets tilknyttede guddommer., Vi henviser til den Fjerde av juli, et dagligdags uttrykk for Independence Day i USA, med ingen betydningen av den tyranniske keiseren for hvem måned er navngitt (Julius Cæsar). Vitnesbyrd av Luther og Tyndale i å anvende navn «Osterlamm» og «esterlambe» til Kristus som guds offerlam som bringer oss fred med Gud synes å være et tungtveiende argument at selv 500 år siden, Påske hadde ingen tilknytning til hedenske tilbedelse.
Men hvis ordet Påske brukes for å referere til Oppstandelsen, det er ikke lenger å bære den forståelse i hodet av mange i dag., Dette kan være et resultat av forslag fra Hislop og andre, inkludert nesten alle publiserte etymologies av ordet, som fremmer ideen om at navnet kommer fra gudinnen Eostre.
Konklusjon
I et forsøk på å ære Gud, mange har ønsket å gå bort fra begrepet Påske, ved hjelp av Oppstandelsens Dag i stedet. Hva kunne være mer passende eller klarere enn å bare se den dag feirer vi den oppstandne Herren så Oppstandelsens Dag?, Jeg kan ikke tenke meg en bedre løsning på dette emnet, men jeg er klar over at mange Kristne vil fortsette å bruke begrepet Påske med en ren samvittighet. Jeg stoler på at dette emnet er diskutert, Kristne vil søke å holde fokus på det faktum at de tjener den oppstandne Kristus—en som har erobret død på deres vegne. Denne virkeligheten er det vi feirer Påske . . . Jeg mener, Oppstandelsens Dag.
Legg igjen en kommentar