Micrococcus spp.
PATOGEN sikkerhetsdatabladet – SMITTSOMME STOFFER
– DELEN I – mikroorganisme
NAVN: Micrococcus spp.
SYNONYM ELLER KRYSS-REFERANSE: M. luteus, M. lylae, M. antarcticus, og mer nylig M. endophyticus, M. flavus, M. terreus, og M. yunnanensis. Tidligere medlemmer av slekten Micrococcus, nå er tilordnet til andre slekter, inkluderer Arthrobacter agilis, Nesterenkonia halobia, Kocuria kristinae, K. rosea, K. varians, Kytococcus sedentarius, og Dermacoccus nishinomiyaensis (1,2).
EGENSKAPER: Micrococcus spp., er gram-positive, oksidase-positive, og strengt aerobe cocci som tilhører familien Micrococcaceae(2,3). De oppstår vanligvis i uregelmessig klynger, tetrads, og par(2,3), der enkelte celler er ca 1 til 1,8 mm i diameter(2) og er vanligvis ikke-motile og ikke-spore-forming(3).
AVSNITT II – FARE INDENTIFICATION
PATHOGENICITY/TOKSISITET: Micrococcus spp., og nært beslektede arter er generelt ansett som ufarlig saprophytes som bor eller smitte av på huden, slimhinner, og kanskje også den orofarynx, men de kan være opportunistiske patogener for den immunsupprimerte(2,3). De har vært forbundet med ulike infeksjoner, inkludert bakterier, kontinuerlig oppegående peritoneal dialyse peritonitis, og infeksjoner i forbindelse med ventrikulære shunter og sentral venøse katetre(2). De har også blitt isolert fra blod og kirurgisk prøver i noen pasienter med koronar og smittsomme tilstander(3). M., luteus har blitt rapportert som utløsende agent i tilfeller av intrakraniell abscesser, lungebetennelse, septisk artritt, endokarditt, og meningitt(2).
EPIDEMIOLOGI: Micrococcus spp. og nærstående slekter, forekommer over hele verden og er allestedsnærværende. De er funnet på huden til mennesker og andre dyr og i jord, marine og ferskvann, planter, fomites, støv og luft(2,3). I mennesker, de er oftest funnet på eksponert hud i ansiktet, armer, hender og ben. M. luteus er mest vanlig, og er funnet i naturen og i kliniske prøver., En studie (115 personer) rapporterer at opp til 96% av folk som bor i 18 stater i USA gjennomført micrococci, med de fleste å være M. luteus(3). Transport priser var høyest på hud på hode, ben og armer i forhold til de for nares og axillae.
SMITTSOMME DOSE: Ukjent
MODUS FOR OVERFØRING: Overføring er mulig via kontakt med forurensede gjenstander og/eller overflater (vist ved bakteriell overføring forbundet med papir-håndkle dispenser)(4). Overføring via innånding av forurenset dråper og/eller aerosoler kan også være mulig.,
inkubasjonstid: Ukjent
COMMUNICABILITY: Ikke kjent for å bli overført direkte fra person til person. Overføring skjer vanligvis gjennom kontaminerte overflater og/eller objekter.
AVSNITT III – FORMIDLING
RESERVOAR: Mennesker og dyr (allestedsnærværende i miljøet)(2,3).
ZOONOSIS: Ingen.
VEKTORER: Ingen.
AVSNITT IV – STABILITET OG LEVEDYKTIGHET
BEDØVE MOTTAKELIGHET: Micrococcus spp., er relativt utsatt for de fleste antibiotika, inkludert vankomycin, penicillin, gentamicin, og clindamycin, som har blitt brukt til behandling av infeksjoner forårsaket av disse bakteriene(2).
RESISTENS: Motstand er blitt funnet i visse stammer mot nitrofurantoin, makrolider (erytromycin), og lincomycin(5,6).
FYSISK INAKTIVERING: Bakterier er vanligvis følsom for fuktig varme og tørre varme(8) . Vekst av micrococci kan bli betydelig redusert ved temperaturer >45 °C, pH-15%)(9).,
OVERLEVELSE UTENFOR VERTEN: Micrococci er relativt motstandsdyktig mot tørke og moderat temperatur endringer(2). De har vist seg å vedvare på menneskelig hud over lengre tid, alt fra noen måneder til minst ett år (opp til to og et halvt år for flere stammer av M. luteus)(3). De ikke overleve godt og dør raskt i naturlig jord.
AVSNITT V – førstehjelp / MEDISINSK
OVERVÅKING: Monitor for symptomer. Micrococcus spp. kan bli isolert fra biologiske prøver (tatt fra huden) bruk av kultur teknikker (på agar medium), (2,3)., Ingen immunologiske eller biokjemiske deteksjon teknikker er tilgjengelig for øyeblikket.
Merk: Alle diagnostiske metoder er ikke nødvendigvis tilgjengelig i alle land.
førstehjelp/BEHANDLING: Egnet for behandling med antibiotika bør gis som kreves, bør behandlingen være støttende.
VAKSINASJON: Ingen.
PROFYLAKSE: Ingen.
KAPITTEL VI – LABORATORIUM FARER
LABORATORIE-INFEKSJONER ERVERVET: Ingen tilfeller av laboratorie-infeksjoner ervervet er meldt til dato.,
KILDER/PRØVER: Hud (spesielt i utsatte deler av kroppen) av mennesker og dyr, meieriprodukter, og ulike miljømessige kilder, inkludert jord, marine og ferskvann, planter, fomites, støv og luft(2,3).
PRIMÆRE FARER: Sannsynligheten for infeksjon er lav, men unngå utilsiktet parenteral grader, svelging og innånding av smittsomme dråper.
SPESIELLE FARER: Ingen
AVSNITT VII – eksponeringskontroll / PERSONLIG BESKYTTELSE
RISIKO GRUPPE KLASSIFISERING: Risiko Gruppe 1(10)., Denne risikoen konsernet bruker slekten som en helhet, og kan ikke gjelde for alle arter innen slekten.
OPPBEVARING KRAV: Forurensning Nivå 1-fasiliteter, utstyr og operative rutiner for arbeid med smittsomme eller potensielt smittefarlig materiale.
VERNEKLÆR: Riktig festet beskyttende laboratorium klær. Hansker ved direkte hudkontakt med en smittet materialer eller dyr er uunngåelig(11).
ANDRE FORHOLDSREGLER: Ingen(11).
AVSNITT VIII – HÅNDTERING OG LAGRING
SØL: Tillat aerosoler å bosette seg., Mens iført verneutstyr, forsiktig dekke søl med absorberende papirhåndkle og søke passende desinfeksjonsmiddel, og starter på kanten og jobber mot sentrum. Gi tilstrekkelig kontakt tid før rydde opp i(11).
DISPOSISJON: Rense, enten ved dampsterilisering, forbrenning eller kjemisk desinfeksjon, før disposisjon(11).
LAGRING: Den smittestoff skal være lagret i forseglede beholdere som er riktig merket(11).,
AVSNITT IX – FORSKRIFTER OG ANNEN INFORMASJON
REGELVERKSMESSIGE OPPLYSNINGER: import, transport og bruk av patogener i Canada er regulert under regulatoriske organer, herunder Offentlig Helse Agency of Canada, Health Canada, Canadian Food Inspection Agency, Environment Canada, og Transport Canada. Brukere er ansvarlige for å sikre at de er i samsvar med alle relevante lover, forskrifter, retningslinjer og standarder.
OPPDATERT: November 2010
UTARBEIDET AV: Patogen Regulering Direktorat, Public Health Agency of Canada.,
Selv om det informasjon, meninger og anbefalinger som finnes på dette Patogen produktdatabladet er sammenfattet på grunnlag av kilder som antas å være pålitelig, aksepterer vi ikke ansvar for nøyaktighet, tilstrekkelighet, eller pålitelighet, eller for tap eller skade som følge av bruk av informasjonen. Nylig oppdaget farer er hyppige, og denne informasjonen kan ikke være helt opp til dags dato.
Legg igjen en kommentar